en gang feit... alltid feit??

"Fem om dagen", "mindre fett", "allsidig kost", "mer vann", "mindre sukker","færre karbohydrater". Og husk å vaske hendene før du spiser!Vi pepres med helsefremmende formaninger og advarsler om død og fordervelse for syndere som avviker fra den rette kostholdslære. Hver for seg er rådene sikkert velmenende og kanskje riktige. Men summen kan gå på helsa løs. Enkelte mennesker kan rett og slett bli hektet på sunt og riktig kosthold. Den ortoreksi-rammede blir en kløpper i å finne strategier for hvordan hun/han kan følge sine selvpålagte kostregler. Stadig mer tid og krefter brukes på menyen. Overtramp skaper skyldfølelse. Noen dråper fet saus den ene dagen, straffes med innstramninger den neste. Men som regel følger vedkommende sin veltrimmede diett til punkt og prikke. Det er det som gir den gode følelsen.

 

 

Varsku

Det er Det europeiske informasjonsråd for kosthold og ernæring (European food information council) som nå advarer mot de negative følger all oppmerksomheten rundt sunn og usunn mat kan føre til. Doktor Steve Bratman heter den amerikanske legen, som allerede for syv år siden beskrev fenomenet. Han påpeker likhetstrekkene med spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi. Den underliggende motivasjonen er imidlertid forskjellig, mener han. Mens de som lider av anoreksi er sykelig opptatt av vektreduksjon, er personer med ortoreksi sykelig opptatt av det sunne, rene, naturlige. Ekstrem vektreduksjon er imidlertid en farlig følge, uansett merkelappen man setter på forstyrrelsen.Tilstanden er ikke ukjent i Norge, selv om vi ikke har gitt den en egen diagnose, men putter den i gruppen blant "andre spiseforstyrrelser". Psykiater Finn Skårderud har spiseforstyrrelser som spesialfelt. Han mener det er nyttig å få økt innsikt i hvordan forstyrrelsen arter seg.

Dietthysteri

- Har all fokus på sunt og usunt kosthold noe av skylden for denne type besettelse? - Det kan man trygt si. Ikke minst er medias skremselsoppslag om farlig mat egnet til å trigge forstyrrelser hos utsatte personer. Det dreier seg ofte om personer som fra før sliter med angst, med hypokondri, dødsangst. En del er også preget av tvangstenkning, forklarer Skårderud. Et frynsete selvbilde skjuler seg bak de fleste former for spiseforstyrrelser. Man flykter fra sine vanskelige følelser ved å flytte fokus på kropp og diett. Det gir en illusjon av å ha kontroll og mestring. Problemet er at opptattheten av riktig diett etter hvert tar styringen over tanker og følelser, påpeker psykiatere. Ikke sjelden opptrer denne type spiseforstyrrelser i miljøer innenfor alternativ medisin. Gjennom ulike diettkulturer loves vi lykke og god helse. Stadig flere helseprofeter, leg som lærd, sprer "frelse" i form av riktig ernæring, godt hjulpet av media, påpeker Skårderud.- En av mine anoreksipasienter overlevde på pasta. Nå spiser hun heller ikke det.

Gylden middelvei

I en tid der overvekt er blitt et problem, er det ønskelig med et bevisst forhold til mat. Men alt med måte. Moderasjon er nøkkelen, når vi forholder oss til diett og riktig kosthold. - For enkelte sykdomsgrupper trenger vi fortsatt mer kunnskap om hvordan endret kosthold kan fremme god helse. Men i det store og hele har vi i Norge gode nok kunnskaper og økonomi til å kunne leve et sunt liv. Skårderud minner om at kosthold også handler om lyst og glede. Han oppfordrer folk til å beskytte seg mot de mange skremselshistoriene de utsettes for. Også Jorunn Sundgot Borgen, professor ved Norges idrettshøgskole, er kjent med fenomenet ortoreksi. Flere og flere norske gutter og jenter får forstyrrelsen, og den er vanskelig å komme ut av. - Det tar lang tid å bygge opp en ny tro på at vanlig norsk mat er sunn og bra å spise. Også hun peker på forvirrende påstander rundt kosthold som medvirkende årsak til dietthysteriet; påstander som blir presentert som sannheter, uten at noen kritisk går ut og motsier dem.